Arbeidsmetode
Econ Intel har plassert norske virksomheter etter hva de faktisk gjør. Rundt 174 000 enheter med ansatte, i næringslivet, offentlig sektor og frivilligheten, ligger i 37 næringer og 1 931 forretningsområder, koblet til regnskap og sysselsetting.
Hvorfor næringskoden ikke er nok
Offisiell statistikk bygger på næringskoden i Enhetsregisteret. Koden settes gjerne når selskapet stiftes, og sier hva bedriften oppga at den skulle drive med. Den sier lite om hva den gjør i dag, og ingenting om hvem den leverer til.
Et mekanisk verksted som lever av oljeplattformer og et som lever av landbruksmaskiner, kan ha samme næringskode og tilhøre helt ulike næringer. Offisiell statistikk kommer i tillegg med forsinkelse og på et grovt nivå. En analyse, og en KI som bare har næringskoden å gå på, tar da feil på samme måte.
Vi har derfor en egen inndeling, og har plassert virksomhetene i den ut fra hva de faktisk leverer. Hvert tall kan spores tilbake til regnskap, register og kilde, enten det står i en rapport, på en puls eller i et svar fra Analytiker'n.
Inndelingen
Norsk økonomi er delt i 37 næringer, samlet i elleve hovednæringer. Hver næring er delt videre i 187 segmenter, 520 undersegmenter og 1 931 forretningsområder. I sjømat går det for eksempel fra næringen som helhet, via foredling, ned til lakseslakteriene. Hele oversikten ligger på siden om næringene.
Inndelingen følger verdikjeden, fra kjernevirksomhet til leverandører og støtte. En analyse kan ta med hele kjeden, eller skille ut én del. Leverandører som lever av næringen, er med også når næringskoden deres peker et annet sted.
Hver enhet har én hovednæring, slik at ingenting telles dobbelt når alle næringene summeres. Enheter som leverer til flere næringer, får i tillegg de andre tilhørighetene. Rundt en tredel av enhetene med ansatte hører hjemme i mer enn én næring. Tallene for én næring viser alle som lever av den. I summen for hele økonomien telles hver enhet én gang.
Slik vet vi hva hver bedrift driver med
Bedriftene beskriver seg forskjellig avhengig av hvem de snakker til. Mot kundene fremhever de det de vil selge. Mot fagfolk viser de hvilken kompetanse driften krever. I søknader, patenter og meldinger til markedet kommer prosjektene, teknologien og kundene fram. Hver kilde gir et litt annet bilde, og det er ved å legge bildene oppå hverandre at vi ser hva bedriften faktisk lever av.
Et selskap kan presentere seg som teknologiselskap og likevel leve av leveranser til havbruk. Da plasserer vi det som leverandør til havbruksnæringen. Teknologi blir en sekundær tilhørighet.
Om hver bedrift henter vi inn det den selv skriver om virksomheten, stillingsannonser, patenter og varemerker, offentlig støtte, medlemskap i bransjer og klynger, offentlige kontrakter, børsmeldinger og annen omtale av kunder og oppdrag, og regnskap og registeropplysninger. Alt kobles til organisasjonsnummer. Plasseringen følger det bedriften leverer, og til hvem. Begrunnelsen lagres sammen med plasseringen, så den kan etterprøves.
Én virksomhet, uten dobbelttelling
Mange virksomheter består av flere organisasjonsnummer. Et morselskap rapporterer omsetningen til døtrene på nytt, og et holdingselskap bokfører inntekter som allerede er telt i driften. Legger man slike tall sammen, blir næringen større enn den er.
Vi samler selskapene til den virksomheten de faktisk utgjør. Ansatte og omsetning telles én gang, der driften ligger. Rene holding- og eiendomsselskaper holdes utenfor næringens sysselsetting og verdiskaping. Selskaper med en tydelig egen virksomhet beholdes som egne enheter.
Sysselsetting der folk jobber
Ansatte telles på arbeidsstedet, ikke der selskapet er registrert. Et konsern med hovedkontor i Oslo og verksted i Kristiansund telles i Kristiansund. Tallene oppdateres måned for måned og kommune for kommune, og kan følges over tid fram til forrige måned.
Slik får du tilgang
Inndelingen oppdateres løpende, når nye regnskap, annonser og kontrakter kommer inn, og når en bedrift har endret det den driver med.
Samme grunnlag leveres på tre måter: som datauttrekk og analyser på bestilling, som puls med oppdaterte tall på kundens egen nettside, og gjennom Analytiker'n, som svarer fra denne databasen med kildehenvisning.
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på denne inndelingen og SSBs næringskoder?
Næringskoden beskriver hva selskapet oppga da det ble registrert. Vi plasserer det etter hva det leverer og til hvem. En underleverandør til havbruk med næringskode for mekanisk industri havner i sjømatnæringen.
Hva dekker datagrunnlaget?
Rundt 174 000 enheter med ansatte, i næringsliv, offentlig sektor og frivillighet, pluss enheter uten ansatte. De er plassert i 37 næringer og 1 931 forretningsområder.
Kan en enhet høre til flere næringer?
Ja. Hver enhet har én hovednæring, og mange leverer også til andre. Tallene for én næring viser alle som lever av den. Når alle næringene summeres, telles hver enhet én gang.
Hvordan unngår dere dobbelttelling i konsern?
Selskapene samles til den virksomheten de utgjør. Ansatte og omsetning telles én gang i driften. Holding- og eiendomsselskaper holdes utenfor næringens tall.
Hvor ofte oppdateres dataene?
Løpende. Sysselsettingen oppdateres hver måned, kommune for kommune, fram til forrige måned.
Hvordan får jeg tilgang?
Som datauttrekk og analyser, som puls på egen nettside, eller gjennom Analytiker'n. Ta kontakt for en gjennomgang av din næring.