Arbeidsmetode
Econ Intel har samlet og kvalitetssikret mikrodata om alle norske bedrifter, og plassert hver av dem i én av 33 verdikjeder og 1 891 bunngrupper.
Plasseringen bygger ikke på næringskoden, men på det bedriften selv sier om seg selv i 1,2 millioner hjemmesider, 1,5 millioner stillingsannonser, 137 000 patenter, 215 000 tildelinger av offentlig støtte, medlemslister fra 71 bransjeforeninger, 160 000 kunngjøringer om offentlige innkjøp og 600 000 børsmeldinger. Resultatet er strukturerte, vaskede og løpende oppdaterte bedriftsdata, koblet til organisasjonsnummer, som grunnlag for næringsanalyse, bransjeanalyse og ringvirkningsanalyse. Vi leverer dem som datauttrekk og analyser på bestilling, som pulser der oppdaterte tall om en næring eller region vises direkte på kundens egen nettside, og gjennom Analytiker’n, en AI som svarer fra denne databasen i stedet for fra internett.
Hvorfor næringskoden ikke er nok for næringsanalyse
Offisiell næringsstatistikk bygger på næringskoden (NACE-koden) i Enhetsregisteret. Koden settes gjerne når selskapet stiftes, og forteller hva bedriften sa den skulle gjøre. Den forteller ikke hvem bedriften leverer til, og det er dette som avgjør hvilken verdikjede den tilhører. Et mekanisk verksted som lever av oljeplattformer og et som lever av landbruksmaskiner har samme næringskode, men tilhører helt ulike næringer.
Den som vil forstå en næring i dag, må derfor velge mellom offisiell statistikk som bygger på disse kodene og kommer med lang forsinkelse, og informasjon på internett som er tilfeldig, ofte foreldet og uten kilde. Det gjelder like mye for en næringsorganisasjon som skal dokumentere sin betydning, en kommune som vil vite hvem som skaper arbeidsplasser, og en AI som skal svare på et spørsmål om norske bedrifter. En AI som bare har næringskoden å gå på, tar feil på nøyaktig samme måte som statistikken gjør.
Vi har derfor bygget en egen inndeling av norsk næringsliv i verdikjeder, og vi har gått gjennom hver eneste norske bedrift og plassert den i inndelingen ut fra hva den faktisk gjør. Hvert tall kan spores tilbake til regnskap, register og kilde, enten det står i en rapport, på en puls eller i et svar fra Analytiker’n.
Verdikjedeinndelingen: 33 verdikjeder og 1 891 bunngrupper
Vi deler norsk næringsliv i 33 verdikjeder, blant annet olje og gass, maritim, sjømat, havvind, energi, vann, avløp og avfall, batteri og hydrogen, bygg og anlegg, industri, IT og telekom, helse og legemidler, reiseliv og servering, handel, transport og logistikk, landbruk og matindustri, bank og forsikring, rådgivning og analyse, rådgivende ingeniører, og forsvar og romfart. Hver verdikjede er delt i hovedgrupper, undergrupper og bunngrupper, til sammen 178 hovedgrupper, 533 undergrupper og 1 891 bunngrupper.
Strukturen følger verdikjeden, ikke bransjeregisteret. Hver verdikjede er delt inn etter leddene i kjeden: kjernevirksomheten som produserer varen eller tjenesten, foredling eller videre bearbeiding, salg og distribusjon, leverandørene som lever av kjeden, og støtte og rammeverk. Hvert ledd er igjen delt i undergrupper, og undergruppene i bunngrupper som beskriver én konkret type virksomhet. Slik kan man analysere hele verdikjeden fra råvare til marked, og samtidig skille ut den enkelte del. De fleste kjeder har en egen hovedgruppe for leverandørindustrien og en for støtte og rammeverk. Dermed fanger bransjeanalysene hele økosystemet rundt en næring, ikke bare kjernebedriftene. Hvordan dette ser ut for én næring, kan du se på siden om sjømatnæringen.
En bedrift har alltid én hovedtilhørighet, slik at ingenting telles dobbelt når vi summerer sysselsetting, omsetning og verdiskaping for en verdikjede. Bedrifter som leverer til flere kjeder får i tillegg sekundære tilhørigheter, slik at leverandørindustrien til olje og gass også vises i analyser av maritim næring eller havvind.
Det er denne strukturen som gjør dataene brukbare. Uten den er databasen bare millioner av regnskap og annonser. Med den kan en puls vise hvor mange som jobber i leverandørindustrien til havbruk i Nordland, måned for måned, og en analytiker eller en AI kan svare på spørsmålet uten å måtte bygge populasjonen først.
Slik vet vi hva hver bedrift driver med
Poenget med å bruke mange datakilder er ikke bare at vi får mer bedriftsdata. Det er at bedriftene beskriver seg forskjellig avhengig av hvem de snakker til. På hjemmesiden snakker bedriften til kundene og fremhever det den vil selge. I stillingsannonsene snakker den til fagfolk og avslører hvilken kompetanse driften faktisk krever. I søknaden til Innovasjon Norge beskriver den hva den vil utvikle. I patentet beskriver den teknologien i detalj. I børsmeldingen forteller den hvilke kontrakter den har vunnet og hvem kunden er. Hver kilde gir et litt annet bilde, og det er ved å legge bildene oppå hverandre at vi ser hva bedriften faktisk lever av.
Et selskap kan presentere seg som «teknologiselskap» på hjemmesiden, søke etter automasjonsingeniører med erfaring fra havbruk, ha patent på en fôringsteknologi, ha fått støtte fra Forskningsrådet til et prosjekt om lakselus og være medlem i NCE Aquatech. Da er det gjerne et teknologiselskap, men det er først og fremst en leverandør til havbruksnæringen, og det er dit vi plasserer det. Teknologi blir en sekundær tilhørighet.
Sju typer kilder om hver bedrift
Hjemmesidene
Vi har funnet nettadressen til rundt 1,2 millioner norske virksomheter og hentet inn bedriftenes egne forsider, supplert med omtale i Store norske leksikon og Wikipedia der det finnes. Hjemmesiden er den viktigste enkeltkilden, fordi det er der bedriften beskriver virksomheten med egne ord.
Stillingsannonser
Vi har samlet nesten 1,5 millioner stillingsannonser fra NAV og Finn, hver koblet til arbeidsgiverens organisasjonsnummer. Annonsene viser hvilken kompetanse bedriften trenger. En bedrift som søker sveisere med offshore-sertifikat og riggpersonell tilhører olje- og gassnæringen uansett hva NACE-koden sier.
Patenter, varemerker og design
Fra Patentstyret har vi 137 000 patenter, 580 000 varemerker og 87 000 designregistreringer, koblet til søker eller innehaver. Et patent beskriver teknologien bedriften utvikler, og plasserer den ofte mer presist enn noen annen kilde.
Offentlig støtte
Vi har alle tildelinger fra Innovasjon Norge, Forskningsrådet, SkatteFUNN og Enova, i tillegg til norske deltakere i EUs forskningsprogrammer, til sammen rundt 215 000 prosjekter, koblet til mottakerens organisasjonsnummer. Prosjektbeskrivelsen forteller hva bedriften vil utvikle, og ordningen den søker under forteller hvilken næring den selv mener den tilhører.
Bransjeforeninger og klynger
Vi har hentet medlemslistene til 71 bransjeforeninger og næringsklynger, fra Offshore Norge, Norges Rederiforbund og Fornybar Norge til GCE Ocean, NCE Aquaculture og Oslo Cancer Cluster. Når en bedrift er medlem i Maritimt Forum, har den selv sagt hvilken næring den tilhører.
Offentlige innkjøp
Fra Doffin har vi 160 000 kunngjøringer og 50 000 kontraktstildelinger med leverandøren identifisert på organisasjonsnummer. Hvem som vinner kontrakter om veivedlikehold, IT-drift eller helseutstyr forteller hva leverandørene faktisk selger.
Børsmeldinger, kontraktsnyheter og kvartalsrapporter
Vi har samlet over 600 000 meldinger fra Oslo Børs og sortert ut kontraktstildelinger, oppkjøp, kvartalsrapporter og andre meldinger som sier noe om hva selskapet gjør og for hvem. Kvartalsrapportene forteller hvilke segmenter selskapet rapporterer på og hvor inntektene kommer fra. Vi henter i tillegg nyhetssaker om bedriftene, ikke minst omtale av kontrakter. For de store konsernene, som ofte har en NACE-kode som bare sier «holding», er dette avgjørende.
I tillegg bruker vi Enhetsregisteret, alle årsregnskap og de månedlige ansattetallene fra a-meldingen. Alle regnskapsdata og all annen bedriftsinformasjon samles inn rått og kobles til organisasjonsnummer.
Slik plasserer vi hver bedrift
For hver virksomhet går vi gjennom alle kildene over og beskriver først i klartekst hva bedriften gjør, hva den leverer og til hvem. Deretter velger vi verdikjede, og til slutt bunngruppe og eventuelle sekundære grupper. Der kildene spriker, er det gjennomgangen av hva bedriften faktisk leverer og til hvem som avgjør, ikke hva den kaller seg. Der kildene er tynne, gjør vi egne oppslag mot Enhetsregisteret, Proff og bedriftens nettside, og vi skriver en begrunnelse med kildehenvisninger som lagres sammen med plasseringen. Hver eneste plassering kan dermed etterprøves.
Bedrifter som ikke passer noe sted får ikke en tilfeldig kode. De får en skriftlig begrunnelse for hva som mangler i inndelingen, og disse bruker vi til å utvide den. Vi holder et fast testutvalg av bedrifter der vi måler treffsikkerheten hver gang metoden endres, og vi fører en egen liste over kjente feil og rettelser som alltid overstyrer den automatiske plasseringen. Utenlandske selskaper som bare har en registeroppføring i Norge uten reell norsk drift, tar vi ut.
Konsern samles til én virksomhet, uten dobbelttelling
Mange norske virksomheter består av mange organisasjonsnummer. Et industrikonsern kan ha ett selskap for hver region, egne selskap for produksjon, service og salg, og et eiendomsselskap for hvert bygg det eier. I offisiell statistikk telles hvert av disse som en egen bedrift med sin egen næringskode, og summen sier lite om hva konsernet faktisk er.
Dobbelttelling er en av de største feilkildene i næringsstatistikk. Et morselskap rapporterer omsetningen til døtrene sine på nytt i konsernregnskapet, et holdingselskap bokfører inntekter som allerede er telt i driftsselskapet, og et selskap som leverer til flere næringer blir gjerne telt i alle. Legger man slike tall sammen, blir næringen større enn den er.
Vi har gått gjennom eierskapet og samlet selskapene til den virksomheten de faktisk utgjør. Hvert organisasjonsnummer får en rolle i virksomheten: konsernspiss, regional driftsenhet, produksjon, salgskanal eller eiendom. Ansatte og omsetning telles én gang, i driftsselskapet der de hører hjemme. Rene eiendoms- og holdingselskap merkes for seg, slik at de ikke telles med i næringens sysselsetting og verdiskaping. Og hver virksomhet har én hovedtilhørighet, slik at den bare telles i én næring når vi summerer.
Samtidig behandler vi ikke et konsern som én ensartet klump. En industrigrossist som selger både til oljeindustrien, bygg og anlegg og landbruk får hovedtilhørighet der tyngdepunktet ligger, og sekundære tilhørigheter i de andre kjedene, slik at den vises når man analyserer hver av dem. Selskaper i konsernet med tydelig egen profil beholdes som egne virksomheter i sin egen kjede. Slik summerer tallene for en næring seg riktig, uten at leverandører som lever av flere næringer forsvinner ut av bildet.
Sysselsetting måned for måned, kommune for kommune
Ansatte teller vi ikke på konsernet, men på hver enkelt avdeling, ut fra det arbeidsgiverne selv rapporterer i a-meldingen hver måned. Et konsern med hovedkontor i Oslo og verksted i Kristiansund telles derfor i Kristiansund der folk faktisk jobber, og ikke i Oslo der selskapet er registrert. Det er avdelingene som knytter en næring til et sted.
Fordi tallene kommer inn hver måned, ser vi utviklingen nesten i sanntid: måned for måned, kommune for kommune, fylke for fylke og næring for næring, tilbake til 2010 og fram til forrige måned. Offisiell statistikk på samme nivå kommer med ett til to års forsinkelse. Når en næring begynner å miste folk i én region, eller en ny næring begynner å vokse i en kommune, er det synlig i våre tall lenge før det er synlig noe annet sted. Det er dette som ligger under de månedlige tallene i pulsene.
Slik får du tilgang til dataene
Inndelingen oppdateres løpende. Nye bedrifter, nye regnskap, nye stillingsannonser og nye kontrakter fanges opp fortløpende, og vi går gjennom bedrifter på nytt når det kommer informasjon som tyder på at de har endret virksomhet. Det betyr at tallene aldri er et øyeblikksbilde fra et gammelt register, men speiler hva bedriftene driver med nå.
Dette datagrunnlaget er det samme uansett hvordan det leveres. Næringsorganisasjoner, bedrifter og offentlige etater kan bestille datauttrekk og analyser om sin næring eller region. Pulsene legger oppdaterte, strukturerte tall rett inn på kundens egen nettside, uten at noen må hente, vaske eller oppdatere noe. Og Analytiker’n gir tilgang til hele databasen gjennom en AI som svarer med kildehenvisning, fordi den søker i kvalitetssikrede mikrodata og ikke på internett. Ringvirkningsanalysene våre bygger på det samme grunnlaget.
Vanlige spørsmål om datagrunnlaget
Hva er forskjellen på Econ Intels verdikjeder og SSBs næringskoder?
Næringskoden (NACE) beskriver hva et selskap oppga at det skulle drive med da det ble registrert. Verdikjedeinndelingen beskriver hva selskapet faktisk leverer og til hvem, basert på hjemmeside, stillingsannonser, patenter, offentlig støtte, bransjemedlemskap, innkjøp og børsmeldinger. En underleverandør til havbruk med næringskode for mekanisk industri havner derfor i sjømatnæringen hos oss, ikke i industri.
Hvor mange bedrifter dekker datagrunnlaget?
Databasen omfatter alle norske virksomheter med organisasjonsnummer, rundt 2,3 millioner, der bedrifter med flere organisasjonsnummer er slått sammen til én virksomhet. 274 270 selskaper utenom offentlig forvaltning har fått en plassering i næringsinndelingen. De bedriftene som står for det aller meste av sysselsettingen er gjennomgått enkeltvis mot alle kildene.
Er offentlig sektor med?
Næringsinndelingen dekker hele næringslivet, også selskaper som er eid av stat og kommune, som energiselskaper og transportselskaper. Offentlig forvaltning, det vil si stat, kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og statlige universiteter, holder vi utenfor oversiktene over næringene. Skillet følger den institusjonelle sektorkoden i Enhetsregisteret. Private aktører innen helse og utdanning, som tannleger, private klinikker og private høyskoler, er med.
Hvordan unngår dere dobbelttelling i konsern?
Selskapene i et konsern samles til én virksomhet, der hvert organisasjonsnummer har en rolle. Ansatte og omsetning telles én gang, i driftsselskapet, og holding- og eiendomsselskap holdes utenfor næringens tall. Hver virksomhet har én hovedtilhørighet, slik at den bare telles i én næring.
Hvor ofte oppdateres dataene?
Løpende. Nye regnskap, stillingsannonser, tildelinger og børsmeldinger hentes inn etter hvert som de publiseres. Sysselsetting oppdateres hver måned på avdelingsnivå fra a-meldingen, slik at utviklingen kan følges kommune for kommune og næring for næring fram til forrige måned.
Hvordan får jeg tilgang til dataene?
Som datauttrekk og analyser på bestilling, som puls på din egen nettside, eller gjennom Analytiker’n. Ta kontakt for en gjennomgang av din næring.